Klosterenga skulpturpark

  • Sted

    Klosterenga, Oslo

  • År

    2016-2020, bygging 2021-2023

  • Prosjekt

    Park

  • Størrelse

    35 dekar

  • Oppdragsgiver

    Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten (VAV) i samarbeid med Bymiljøetaten (BYM), Kulturetaten (KUL) og Bydel Gamle Oslo (BGO)

  • Kunstnerisk utforming og design

    Kristian Blystad og Jørn Skaare

  • Landskapsarkitekt

    Dronninga landskap

  • Arkitekt

    Haugen Zohar arkitekter

  • Modellering/illustrasjon

    Landskap+

  • Ingeniør VA/Overvann/GEO

    COWI

  • Ingeniør elektro

    Structor TS

  • Ingeniør konstruksjoner

    DIFK

  • Lysdesigner

    Zenisk

  • Anbudsgrunnlag

    Holo & Holo Landskapsarkitektur

Klosterenga skulpturpark

Klosterenga er en skulpturpark i bydel Gamle Oslo, mellom Vålerenga og Grønland, like ved Oslo fengsel. Parken er basert på billedhuggeren Bård Breiviks visjon om en skulpturpark hvor hans skulpturelle steinelementer knyttes sammen med bruk av vann fra en gjenåpnet Hovinbekk.

Etter at Bård Breivik døde i 2016 har kunstner Kristian Blystad og arkitekt Jørn Skaare vært kunstnerisk ansvarlige for ferdigstilling av resterende steinelementer, plassering av disse, og utforming av 700 meter nytt bekkeløp.

Parken er nå realisert sammen med åpning av Hovinbekken gjennom området. Åpning av Hovinbekken med beplantede bredder og turveier binder sammen indre og ytre by i et blågrønt grep. Samspillet mellom Bård Breiviks skulpturer og vannet i den nyåpnede Hovinbekken er hovedmotivet i Klosterenga skulpturpark.

Åpningen av Hovinbekken er samtidig en del av Oslo kommunes arbeid for å møte klimaendringene med kraftig regn og mye tørke, ved å la bekker og vassdrag være åpne og synlige. Mange av Oslos bekker ligger i rør under bakken. De blir nå stegvis gjenåpnet, noe som gir større kapasitet til å ta unna store vannmengder enn lukkede rør, samtidig som det bidrar til at dyreliv og planteliv blomstrer.

Kortreiste stauder, busker og trær supplerer eksisterende vegetasjon i parken. Langs bekken er det plantet mange ulike arter av kjente og mindre kjente busker og trær som naturlig er hjemmehørende langs Oslofjorden. Løkblomster og stauder vil etter en etableringsperiode skape frodighet og mangfold.